I have dreams

Igår kveld dro jeg og min kjære til Macclesfield for å høre Raphael Wallfisch. Aldri hadde jeg opplevd noe lignende. Man ser en mann som er som et kunstverk å betrakte med et ansikt som er i kontinuerlig bevegelse. Når han smiler så er det som en sol stråler ut mot oss, når han gjør grimaser er det nesten som om musikken inni Raphael brenner så til de grader at hans sjel danser, og jeg tenker for meg selv; for en vakker lidenskap denne mannen har! Med en musikk som tar oss med inn i en annen verden, og med et ansikt som er som en bekk, hvor alle følelsene renner over hverandre.

Jeg satt og holdt min kjæres hånd, og til tider føltes det som om jeg svevde. Et stykke var så mektig at man kunne puste ut som etter en flykt fra troll og huldre. Et annet var som en dans inn i det grønne; en sildrene bekk, et eventyrlig fossefall, et tåkebelagt fjell, og etter hvert som musikken fløt over min sjel, var det som om fantasien virkelig fikk vinger. Et dør sto åpen til et drømmerike.

Dere kan besøke nettstedet hans her.

Det er noe helt annet å høre klassisk musikk live. Til tider kjentes det som om musikken ikke bare fløt over meg, men inn i meg, og her ligger disse nydelige notene fortsatt, og vibrerer.

Raphael Wallfisch spilte ikke alene, og det var en fantastisk fin kommunikasjon mellom han og de andre musikerne. Om jeg lukker øynene kan jeg fortsatt høre musikken. Jeg kan se for meg smilet han gav oss idet han forlot scenen.

Jeg innser det har vært veldig stille på bloggen min. Jeg har brukt tiden til andre ting, men jeg skal ærlig innrømme jeg har savnet bloggingen. Det er virkelig en fin ting å kunne dele slike opplevelser med verden, og samtidig oppleve andre menneskers verdener.

Nå er våren endelig kommer, og snart forbi så rask på bena som den er; en frodig og fin sommer står for tur her i England, og jeg ser frem til varme latterfylte dager.

Har dere hatt en fin vår så langt? Og en trivelig 17-mai?

Julen. Den har lagt seg som et varmt teppe over meg. Tenk. Idag er det julaften. Jeg og min kjære lå lenge i det gryende morgenlyset og hvisket til hverandre.

Akkurat nå sitter jeg og kikker bort på treet og presangene som ligger under det. Men det er ikke pakkene som betyr mest for meg, det er tanken bak dem, tanken bak selve julen. Det er en tid hvor man slår øynene opp for alt man har og er velsignet med. Og jeg kjenner en takknemlighet som bare vokser, og skinner som en flamme i brystet på meg.

Hver eneste kveld har juletreet skint så varmt for meg og min kjære at jeg blir helt rørt. For det er noe med alle disse vidunderlige fargene som gjør det hele utrolig magisk. Man blir så lys i hjertet. Og i den kalde mørke vintertiden er det så godt å tenne mange lys.

Under treet ligger presangene jeg og min kjære har kjøpt til hverandre, og de varmer alltid like godt. For det er hans hjerte jeg ser som gjemmer seg bak det nydelige gavepapiret. En følelse .. a gift from the soul.

Noe av det morsomste jeg vet med engelsk julefeiring er alle julekortene man får. Familien til min kjære er ganske stor så vi har fått så mange fine kort som vi har satt opp til pynt i stua. Blant dem står også kortet jeg fikk av min kjære og kortet han fikk av meg. Jeg husker gleden som spredde seg inni meg da vi utvekslet dem.  

For meg handler julen om ekthet. Og ikke minst varme. Den varmen som kommer innenfra. For julen, den finnes mest i hjertet. Julen handler for meg om å elske, å tilbringe tid sammen med dem man er glad i. Den handler om glede. Dans, elsk, spis og syng, og lev som om du var ung, for du er ung i hjertet. Slik vil jeg alltid at livet skal være. 

Denne julen har jeg danset til Bing Crosby og Frank Sintra og Nat King Cole. Og Louis Armstrong naturligvis. Og Ella Fitzgerald og June Christy. For disse stemmene er som varme, lyse fakler, like vakre og fargerike som dekorasjonene på treet.

Idag er det julaften. Jeg kjenner forventningene inni meg stiger. Det har de gjort hele tiden, og hver eneste kveld platespilleren har gitt meg June Christy og Ella Fitzgerald har jeg sett frem til denne dagen. 24 Desember. Og Imorgen, den 25, er det første juledag. Christmas Day. Hvert eneste år samler hele familien til min kjære seg og vi koser oss med god mat og drikke og synger både engelske og irske julesanger.

Ikveld skal jeg og min kjære og hans foreldre gå i kirka for å få med oss julesang og julegudstjeneste. Det er noe ved det å sitte inne i en kirke med slike magiske, glitrende lys. Det vekker en flamme inni meg. Tilhørligheten, det at man kan kjenne hvordan stemningen brer seg inne i kirken, hvordan man føler man er en del av noe godt og lyst og vakkert.

Jeg vet det har vært veldig stille på bloggen min denne julen, men jeg har hatt en helt magisk, drømmeaktig tid sammen med min kjære, en tid uten PC, TV og internett. Jeg må si det har vært befriende.

Julen for meg handler om takknemlighet og kjærlighet, at man husker på alt i livet man allerede har og er takknemlig for. Alle ens velsignelser og gaver, ting man aldri kan kjøpe, men som hjertet gir og åpner seg opp for frivillig.

En riktig god jul til dere fra meg her i England. Jeg håper den blir varm, vakker og magisk for dere med dansende snøfnugg og stjerner som glitrer. For det er en tid da man åpner døren inn til en magisk verden og trer inn i et fortryllende landskap med mange glade smil i hjertet.

~~~

Har du hatt en fin jul så langt? Og ser du frem til ikveld?

Bildet er tatt av min kjære

Jeg elsker stillhet. Stillhet i riktig selskap, sammen med min kjære, eller bare meg i et rom alene. Stillhet er for meg noe vakkert og poetisk på samme tid. Stillhet gir deg muligheten til å reflektere, beundre, fordype, elske, forundre.. Den kan rett og slett ta pusten fra deg.

For meg er stillhet et ord jeg forbinder med fred, natur, et vakkert kunstverk jeg kan sitte og nyte for meg selv, en nydelig bok, et vidunderlig minne, en god og varm klem. Ligge inntil din kjære, lytte til hverandres hjerter, stryke over kinn og hår, dele hemmeligheter med øyne og munn, puste inn naturen, plantene, himmelen, jorden, visualisere, drømme.   

Forestill deg en stillhet som danser og vibrerer rundt deg, og som strekker seg ut som en blomst idét du kaster øynene dine på alt det fine rundt deg, alt det spesielle og vakre.

~

Hva er stillhet for deg?

Den siste tiden har jeg blitt veldig glad i klassisk musikk. Spesielt barokk musikk.

Det hele begyne med at min kjære sendte meg linken til Pachelbel Canon in D, med ordene; this is the song I hear when I look into your eyes...
Husker jeg ble så satt ut at jeg fikk tårer i øynene, og gikk helt tom for ord og tanker.. Pachelbel Canon in D ble en så intens musikalsk opplevelse for meg at det ble som en reise inn i meg selv. Hver eneste dag, eller ihvertfall veldig ofte, lyttet jeg til denne nydelige melodien som for alltid vil bety noe helt spesielt for meg.  


Pachelbel in Canon D

Etter Pachelbel Canon in D ble jeg veldig sulten på mer musikk av denne intense, drømmeaktige varianten, så jeg begynte å lytte til veldig mye klassisk i håp om å finne frem til noe som igjen kunne ta pusten ifra meg.

Etter en stund fant jeg ut at hva hjertet mitt og sjelen min virkelig var ute etter var klassisk, men i en mer naken, organisk form. Jeg fant ut at de store symfoniorkesterene ikke gjorde helt det samme for meg meg som de små, yndige strykekvartettene, og at det var først og fremst barokk musikken som talte til meg. De instrumentene kvinnene spilte i Pachelbel in Canon D var barokk instrumenter, og det gav det hele en veldig vakker og poetisk atmosfære.  

Etter Pachelbel kom jeg over denne videoen, av en kvinne som spiller Telemann Fantasia, for Violin Solo, Allegro. Husker jeg ble veldig beveget av måten hun spilte på.  



Etter å ha lyttet til Telemann Fantasia, for Violin Solo, Allegro, kom jeg ved en ren tilfeldighet over en annen fiolinist, ved navn Hilary Hahn. For et talent! husker jeg at jeg tenkte. Men det var hennes sjel og karisma som tok pusten fra meg. En sterk gudinne er det jeg ser for meg der hun står på scenen.

Hilary Hahn, er en ung, vakker, og meget talentfull, klassisk fiolonist som har tatt hele verden, og i alle fall meg, med storm. Denne kvinnen er intens, og hennes rå, mystisk kraft manifesterer seg gjennom måten hun spiller på, som er helt unik.

"I think you can't be afraid when you go on stage. If you are afraid, you're not gonna do well enough. then, you'll just be trying to replicate what other people want you to do, and replicating is never the way to convince people that you know what you're doing." - Hilary Hahn.

Noe av det jeg finner mest inspirerende ved denne kvinnen er hennes totale mangel på frykt, og hennes enorme tro på seg selv. Jeg elsker å se et menneske som henne, som er så full av hjerte, sjel og liv. For en fantastisk fin gave hun er til verden.

~

Er du glad i klassisk musikk? Og hva synes du om Hilary Hahn?

Bildet er tatt av min kjære og fikk tittelen ~ Ethereality  ~



Tenkte jeg skulle dele et dikt jeg har skrevet med dere også, dette skrev jeg til min kjære. Sangen jeg har lagt til er en låt av Enya; Athair Ar Neamh, som jeg synes var så vakker.

were I in your heart, my beloved,
I should fly you to the moon,
and were I but a flame in your soul,
we should never tire of each other,
thus, wither away in the gloom.
never grow weak and careworn, my love,
but forever remain the fool,
and the shadows we shall flee like sparrows,
and hide from such poisoned arrows,
thus, never join the heartless and cruel.  

~

For noen dager siden kom min kjære til meg med LOTR-bøkene kombinert i en gigantisk bok og sa; "You have to read these, I know you will love them. But you have to promise me one thing; forget all about the movies. The books are nothing like them".

Min kjære hadde fullstendig rett; dette er så absolutt min kopp te. Boken, som er på over 1000 sider, er som en eneste stor, fantastisk gave som det vil ta meg mange dager, uker og måneder å pakke skikkelig opp. Og jeg er like ved begynnelsen, så jeg har så enormt mye å se frem til på denne spennende Tolkien reisen. 

Det er et vidunderlig magisk språk i disse bøkene, hver eneste side er en vakker, munter ord-dans, en fortryllende sti som vekker både glede og latter og som virkelig taler til det indre barnet.  
Skildringene er helt fantastiske, spesielt de av naturen, og Tolkien har skapt en verden med så mye fin humor, så mye lys og varme, man blir rett og slett hoppende glad av å lese.

I en verden hvor man finner banneord og banaliteter og vulgære skildringer like normalt som de fire årstidene, finner jeg virkelig Tolkien's rene verden en skjønn befrielse. Bøkene og fortellingene hans blir som balsam for sjelen. 
   
Jeg skulle ønske jeg hadde møtt J.R.R Tolkien. Jeg tror det var mye av Gandalf i ham, jeg tenker han la igjen mange spor av seg selv i den gamle, elskverdige trollmannen. 

For ikke så lenge siden kom jeg over en bok med Tolkien's illustrasjoner, og jeg ble helt slått av hvor vakre de var, hvor fantastisk mye sjel det var i dem. Mannen var en juvel, en stjerne av de sjeldne. Disse bildene under har jeg googlet for å finne, men boken; J.R.R. Tolkien: Artist and Illustrator er virkelig verdt å eie.  





Jeg er såklart fortsatt veldig glad i filmene og synes Peter Jackson gjorde en fabelaktig jobb med dem. Han inkluderte akkurat nok av bøkene til at han kunne få frem historien. Men nå som jeg sitter her med bøkene må jeg innrømme filmene har gått litt i glemmeboken, noe jeg er takknemlig for, så jeg kan jeg tre inn i LOTR-verdenen på ny, med et fullstendig åpent sinn og hjerte.

~

Har du lest LOTR eller noe annet av J.R.R Tolkien? Og hva synes du om illustrasjonene hans?

Bildet er tatt av min kjære og fikk tittelen ~ Fly Away ~

Min kjære, en romantisk sjel akkurat som meg, kom til meg i gårkveld med et nydelig drømmeaktig dikt fra W.B. Yeats som han leste opp til meg, det var så magisk jeg tenkte jeg skulle dele diktet med dere. Jeg har valgt å akkompanere diktet med Celtic Harp Orchestra: Miranda and the Tempest, som er så full av magiske, vakre, romantiske og lyse toner. Det er en låt som virkelig taler til meg og min sjel.

THE WHITE BIRDS by W.B. Yeats

I WOULD that we were, my beloved, white birds on the foam of the sea:
We tire of the flame of the meteor, before it can fade and flee;
And the flame of the blue star of twilight, hung low on the rim of the sky,
Has awakened in our hearts, my beloved, a sadness that may not die.

A weariness comes from those dreamers, dew-dabbled, the lily and rose;
Ah, dream not of them, my beloved, the flame of the meteor that goes,
Or the flame of the blue star that lingers hung low in the fall of the dew:
For I would we were changed to white birds on the wandering foam: I and you.

I am haunted by numberless islands, and many a Danaan shore,
Where Time would surely forget us, and Sorrow come near us no more;
Soon far from the rose and the lily, and fret of the flames would we be,
Were we only white birds, my beloved, buoyed out on the foam of the sea.

~

Hva synes du om bildet og diktet til W.B. Yeats?
Vekket diktet noen tanker og følelser hos deg?

Hver søndag den siste tiden har jeg og min kjære dratt ut til et koselig sted som heter "Big Wood".



Her pleier jeg å løpe, og mens jeg løper får jeg alltid med meg så mye spennende og rart jeg ellers ikke hadde fått med meg. Når jeg løper banker hjertet mitt i harmoni med naturen, og alt rundt meg hvisker mykere enn vanlig, trærne smiler enda mer omsorgsfullt, og samtidig hviler det en vakker eerie mystikk over det hele. Det er mystikken som driver meg.



Mens jeg hadde en liten hvilepause sto jeg her ved dette lille magiske tjernet som jeg allerede har lagt ut et bilde av på bloggen, her er et til for å vise hvor utrolig magisk det var. 

Kan du se for deg en spennende verden full av vakre og magiske, store og små eventyrlige vesener? Jeg tenker noe av det fineste vi har er vår evne til å forestille oss, til å fantasere om alt vi går og drømmer om. Det er kanskje nettopp derfor jeg er blitt så utrolig glad i naturen, fordi hun tillater meg å drømme og fantasere, og hennes gode energier fyller meg alltid med så mye vakkert og positivt, slik at det jeg drømmer om og ønsker av ting og opplevelser også blir til noe vakkert og positivt.    

~

Hva setter fantasien igang hos deg?

Dagens bilde fikk tittelen ~ Blessed Be  ~ Musikken jeg har lagt til er av Johann Pachelbel og er det vakreste jeg har hørt noensinne.

Hva synes du om bildet?

A soulgift, sa min kjære da jeg pakket presangen opp.
"I wanted it to be something special, and I know how much you love faeries".

Denne nydelige alvejenta fikk jeg av min kjære, vi har døpt henne Alica, og hun står nå inne på soverommet og skinner for meg hver eneste natt.

~